Spisefrosk

Amphibia → Anura → Ranidae → Pelophylax kl. esculentus

Rana vërde, Gritta

Spisefrosken ( Pelophylax kl. esculentus ) er et unikt tilfelle i europeisk fauna, da den er en fruktbar hybrid mellom damfrosk ( Pelophylax lessonae ) og sumfrosk (Pelophylax ridibundus). Den er middels til stor i størrelse med svært variabel farge: fra lys grønn til brun-oliven nyanser, ofte med markerte mørke flekker på ryggen.

Gjennomsnittlig voksenstørrelse:

• Hanner: 6–8 cm
• Hunner: 7–9 cm

Kjønnsdimorfisme uttrykkes i flere karakteristiske trekk:

• Tilstedeværelse av mørkegrå stemmesekker hos hanner, spesielt synlige i paringstiden
• Generelt større størrelse hos hunner
• Mørke bryllupsknuter på tomlene hos hanner i reproduksjonsperioden
• Kraftigere forlemmer hos hanner

Tadpoler er ved klekking i gjennomsnitt 7–8 mm og har en brungrønn farge med små gyldne flekker, en tilpasning som er nyttig for livet i vann i de tidlige utviklingsstadiene.

I Vest-Liguria er Pelophylax kl. esculentus den vanligste og mest utbredte grønne froskearten. Den finnes regelmessig fra havnivå opp til omtrent 800 meter over havet, og koloniserer nesten alle egnede våtmarker, både i dalene og i kyst- og nærkystområder. Dens konstante tilstedeværelse er en nøkkelfaktor for det lokale biologiske mangfoldet i våtmarker.

Denne arten foretrekker et bredt utvalg av akvatiske miljøer og viser bemerkelsesverdig tilpasningsevne. De mest brukte habitatene inkluderer:

• Naturlige eller kunstige dammer og små innsjøer
• Irrigasjonskanaler og vannreservoarer
• Sakteflytende bekker
• Kystnære våtmarker og sumpområder
• Blomstrende sesongdammer, fontener i urbane og bynære områder, forutsatt at det finnes vannplanter

Evnen til å utnytte både landlige og bynære områder gjør Pelophylax kl. esculentus spesielt robust sammenlignet med andre amfibier.

Spisefroskens ( Pelophylax kl. esculentus ) aktivitet er både dag- og nattaktiv, med en tydelig preferanse for perioder med mye sollys, nødvendig for termoregulering. Vinterdvalen varer vanligvis fra november til mars, men kan variere avhengig av høyde og lokale klimaforhold.

Reproduksjonssyklusen foregår fra april til juli: hannene avgir kraftige og gjentatte rop, spesielt om kvelden og natten. Hunnene legger fra 1 000 til 4 000 egg, samlet i geléaktige klumper festet til vannplanter, noe som gir beskyttelse og næring til rumpetrollene. Metamorfosen fra rumpetroll til voksen fullføres på omtrent 3–4 måneder, en tidsperiode som kan variere etter temperatur og mattilgang.

Kostholdet til spisefrosken ( Pelophylax kl. esculentus ) er svært variert og gjenspeiler dens opportunistiske natur:

• Voksne:
• Akvatiske og terrestriske insekter (biller, vannkalver, fjærmygg, osv.)
• Krepsdyr som ferskvannsreker (Atyaephyra desmarestii)
• Bløtdyr (Planorbarius corneus og andre)
• Små fisk som myggfisk (Gambusia holbrooki)
• Av og til andre små amfibier, inkludert vanlig padderumpetroll ( Bufo bufo ) og småsalamander ( Lissotriton vulgaris )
• Rumpetroll:
• Alger
• Plantedetritus
• Akvatiske mikroorganismer

Dette sammensatte kostholdet gjør at arten kan tilpasse seg ulike økologiske forhold og reduserer matkonkurransen med andre frosker i samme område.

De viktigste truslene mot Pelophylax kl. esculentus i Liguria-området er mange og ofte menneskeskapte:

• Endring og ødeleggelse av våtmarker og akvatiske habitater, på grunn av drenering, urbanisering eller omfattende vannarbeider
• Vannforurensning forårsaket av husholdningsutslipp og plantevernmidler brukt i jordbruket
• Introduksjon av fremmede fiskearter som solabbor (Lepomis gibbosus) og karpe (Cyprinus carpio), som spiser egg og rumpetroll
• Spredning av nye amfibiesykdommer som chytridiomykose (forårsaket av Batrachochytrium dendrobatidis)
• Ulovlig innsamling for mat eller kommersielle formål
• Endring av det naturlige vannregimet på grunn av tapping og kanalisering

Bevaring av våtmarksøkosystemer er avgjørende for artens overlevelse.

Pelophylax kl. esculentus utmerker seg med noen unike trekk blant europeiske frosker:

• Den er en naturlig forekommende, fruktbar hybrid, med et komplekst genetisk reproduksjonssystem ('hybridogenetisk' system)
• Den viser en bemerkelsesverdig evne til å kolonisere nye habitater og forstyrrede miljøer
• Den har større motstandskraft mot miljøendringer enn andre grønne froskearter
• Den har historisk blitt utnyttet av mennesker som mat (derav navnet 'esculenta')

I Vest-Liguria overvåkes denne arten kontinuerlig for å vurdere bestandsstatus og effekten av miljøendringer. Dens tilstedeværelse fungerer som en biologisk indikator på kvaliteten og sammenhengen mellom akvatiske habitater. Å sikre bevaring av spisefrosken betyr å beskytte et tett sammenkoblet nettverk av våtmarker – til fordel for amfibier og all lokal akvatisk biodiversitet.