Spissnutefrosk

Amphibia → Anura → Ranidae → Rana → Rana dalmatina

Rana sâtaïsa

Spissnutefrosk ( Rana dalmatina ) er en mellomstor amfibie, kjennetegnet av en slank kropp og spesielt velutviklede bakbein, noe som gir den en bemerkelsesverdig evne til å hoppe.

Fargen varierer fra beige til rødbrun, ofte med en tydelig mørk stripe som krysser tinningregionen og bidrar til artens elegante og diskrete utseende.

Hunnen er litt større enn hannen, og kan bli opptil 8 cm lang, mens hannene vanligvis måler mellom 5 og 6 cm.

I paringstiden utvikler hannene mørke bryllupsknuter på tomlene og kraftigere forlemmer, samt en lite synlig indre stemmesekk.

Ved klekking måler rumpetrollene 6–7 mm og kjennetegnes av sin mørkebrune farge og fine gyldne flekker.

Utbredelsen av spissnutefrosk i det vestlige Liguria er fragmentert, hovedsakelig konsentrert mellom 200 og 1 000 meters høyde, langs kjølige, fuktige daler der blandingsskog og permanente bekker finnes.

Selv om arten tidligere var mer utbredt, forekommer den nå ofte i isolerte bestander i de minst urbaniserte områdene i innlandet rundt Savona og nærliggende strøk.

Denne arten foretrekker fuktige og kjølige miljøer, med løvskog, gresskledde lysninger i skogkanten, midlertidige våtmarker og sakteflytende bekker omgitt av kantvegetasjon.

For reproduksjon velger spissnutefrosken dammer og små pytter, og foretrekker steder der nedsenket vegetasjon gir tilstrekkelig beskyttelse og feste for eggklaser.

Spissnutefrosken er hovedsakelig aktiv i skumringen og om natten, men kan også observeres på dagtid i paringstiden.

Dvaleperioden varer vanligvis fra november til februar, og lengden varierer med høyde over havet og lokale klimaforhold.

Paringen starter tidlig, allerede i slutten av februar i de mildeste områdene av vestlige Liguria: hunnen legger 600 til 1 400 egg i karakteristiske kuleformede klaser festet til nedsenket vegetasjon, mens rumpetrollene gjennomgår forvandling i løpet av omtrent tre måneder.

De voksne froskene lever hovedsakelig av landlevende insekter, edderkopper, meitemark og små snegler, og bidrar til å regulere bestandene av virvelløse dyr i skogøkosystemet.

Rumpetrollene spiser derimot alger, plantedeler og små vannlevende virvelløse dyr, og spiller en viktig rolle i resirkuleringen av næringsstoffer i ferskvannsmiljøer.

De viktigste truslene mot spissnutefrosken i provinsen Savona og vestlige Liguria er knyttet til fragmentering og tap av skogshabitat, ødeleggelse av gytevann og endringer i vassdrag.

Jordbruksutvidelse, bruk av plantevernmidler, innføring av rovfisk i gyteområder, soppsykdommer som chytridiomykose og skogbranner utgjør ytterligere trusler for arten.

I vestlige Liguria overvåkes arten nå spesielt for å vurdere bestandssituasjonen og effekten av bevaringstiltak, noe som understreker betydningen av å beskytte den for lokal biologisk mangfold.

Spissnutefrosken utmerker seg ved å være blant de første amfibiene som starter reproduksjonen så snart vinteren er over; eggene, som ligger i karakteristiske kuleformede klaser flytende nær overflaten, er et sikkert tegn på artens tilstedeværelse.

Den viser sterk trofasthet til utvalgte gyteplasser og er en utmerket økologisk indikator på kvaliteten i skogsmiljøer.

Spissnutefrosken er kjent for sin hoppkraft, som kan overstige 2 meter, en egenskap som har gitt den sitt norske navn.